Alaska, en skirøvers våte drøm, som framkaller stikkeord som: frikjøringsmekka, helikopter, feite ski i bunnlaust pudder, snøskuter, pillows, massive fjell og sykt bratte «spines». Ja, listen er lang og den taler om et sted mange drømmer om å reise til for å stå på ski.
Alaska er første del i mitt 2019 «Dream State» prosjekt der jeg ønsker å dele fantastiske, lokale steder jeg opplever. Håpet er å hjelpe likesinnede som meg selv, som muligens er litt fortapt med tanke på reiseplanlegging, og ikke vet hvor en skal dra på tur og ikke har råd til en ferdig pakkereise til 40.000.
Men la meg ta det fra begynnelsen. Året er 2015, og jeg befinner meg i en gondol i Alpene. Gårsdagen fest og yr.no har ført til massive tap og mine falne bumser har bestemt seg for at værgudene ikke er til å stole på. For en gang skyld er jeg bestemt på å gå en annen vei, jeg skal ta første heisen og satse på pudder før regnet virkelig tar over. Om det så betyr å stå alene. Dagen tar en overraskende vending, selv om himmelen åpnet seg etter hvert blir det pudder og selskap.
Tilfeldighetene ville ha det til at jeg i gondolen møtte en telemarkskjører fra Alaska som var i samme situasjon. Etter et par våte puddersvinger, noen øl, en topptur senere i uken og enda et par til øl fikk jeg et mobilnummer og beskjed om å ringe hvis jeg noen gang havnet på den andre siden av kloden. Minnene sier at jeg hadde det ekstremt gøy på ski den dagen. Som i de fleste historiene mistet jeg nummeret. 4 år senere, da Alaska sto for tur ble Facebook løsningen. Etter en rask telefon hadde jeg fikset henting på flyplassen i Anchorage, losji og lokal guide i tre uker. Snakk om gjestfrihet. Mitt tips er å alltid snakke med nærmeste mann i gondolen, du vet aldri hvem du møter på. Vi har alle en felles lidenskap – ski.
Etter et par uker i Alaska er det på tide å dele kunnskap jeg har opparbeidet meg, sånn at alle frikjørere og toppturentusiaster kan få bekreftet at Alaska er for alle, ikke bare proffene man ser i filmer som Supervention. Det kan være fint med guide, men man kan også utforske selv, bare man vet hvor man skal dra.
Det første jeg innså er hvor stort Alaska egentlig er. Infrastruktur som veinett er ikke veldig utviklet og det brukes derfor masse småfly og helikopter. Heldigvis er det vei mellom de større byene som betyr transport til de største fjellkjedene. Det fins også hytter man kan overnatte på hvis man er giret på mer enn dagsturer.
Hvor skal man da reise når man reiser til Alaska?
Det er litt som Norge, det er vanskelig å forklare før du har vært der selv. Man kan vel ikke sammenligne Lyngen med Romsdalen? En ting er sikkert, det er så mye større enn Norge. Hvis du skal planlegge ditt eget eventyr anbefaler jeg å ta utgangspunkt i Anchorage eller hovedstaden Juneau, som er nabo til British Colombia og nærme spektakulære områder som Haines.
Jeg bor i en liten by som heter Wasilla, ca. en times kjøring fra Anchorage og 20 minutter fra alle slags fjellfantasier. Jeg har fjell og skimuligheter så langt øyet kan se. Heldigvis har ikke de fleste skiturister funnet veien hit enda.
Myten om enorme snømengder skal kanskje forbli i Japan. Akkurat nå (februar) er det mindre snø i Alaska enn i Norge. Området rundt Anchorage er heller ikke veldig kaldt, noe som gir mulighet for regn i lavlandet. Minusgradene finner du i innlandet sammen med hauger og skog. Hvis du leter etter bunnlaust pudder, skogskjøring eller perfekte preparerte løyper er nok ikke Alaska den riktige destinasjon. Alaska er destinasjonen for deg som kjører all slags snø, deg som ønsker deg heftige «lines» som man ser på film, høy eller lav cruise fart, syke utsikter, heftige og lange toppturer en skulle tro bare kunne nås med helikopter, turer og ski for alle nivå og uberørte fjell uker etter siste snøfall.
Alaska er destinasjonen for deg som kjører all slags type snø, deg som ønsker deg heftige «lines» som man ser på film og uberørte fjellsider selv uker etter siste snøfall.
Jeg føler meg ganske hjemme her, naturen ligner mye på fedrelandets. Forskjellen er kanskje de store flate dalene og antall bratte rygger som får limt på seg snø og gir utallige mulige nedkjøringer. Lange flotte nedkjøringer gir dessverre også stor risiko med tanke på skred. Heldigvis har de noe som ligner på varmsom.no og lokale varsler hvor du kan se været som var og lokale tips.
De lokale her drar til fjells for å stå på ski, toppen er nødvendigvis ikke målet. Det er antall runder som gjelder.
Hele Alaska er en stor lekeplass, et gratis alpinanlegg der betalingen kun er egen rå muskelkraft. Lett tilgjengelig frikjøring i verdensklasse. Et lokalt tips for alle eksperter som vurderer heliskiing er å heller ta med feller. På grunn av sikkerhet og grupper kommer du til å kjøre heftigere ski for egen maskin og samtidig sparer tusenlapper.
I neste reisebrev kommer jeg til å presentere Hatcher’s Pass og Turnagain Pass. To fjelloverganger som er lett tilgjengelig fra Anchorage og som gir utgangspunkt for en hel vinter med skikjøring, topper og eventyr. Følg med på Anton sine sider!
