Jeg elsker å vandre, jeg elsker å løpe, jeg elsker å være i bevegelse, jeg elsker å dra ut på eventyr og jeg elsker å være spontan. Fordi, må alt planlegges? I år har jeg dratt på topptur i fjellet med venner uten noen konkrete mål annet enn å utforske. Jeg tenker flere bør komme seg ut å prøve spontane toppturer. Det eneste jeg har planlagt hvor i Norge man skulle dra til. Det fins utrolig mange fantastiske fjellområder i Norge hvor man kan boltre seg. På grunn av at jeg bor i Oslo kombinerer jeg gjerne spontane toppturer med roadtrips eller destinasjoner der det er mulig å nå fram med tog. Om sommeren er tørr gir det også kjempemuligheter for å sove under åpen himmel, noe som betyr at man ikke trenger å bære på et tungt telt.
Å ikke ha noen mål før turstart om hva som skal bestiges gir meg en total frihet. Å kunne velge fritt hvor man skal vandre, ruten, å spontant bestemme seg for å bestige toppen man ser i horisonten. Hvis spontaniteten derimot skulle føre fram til en topp som er for krevende eller der man mangler utstyr syns jeg det er lett å velge å snu. Fjellet byr på vanskelighetsgrader for alle og selv om jeg drar på spontan topptur kan det godt hende jeg følger stien jeg treffer på til toppen. Å utforske nytt terreng uten å nødvendig ha lest om det eller planlagt det gjør at alt blir mer spennende. Å navigere på kartet uten noen rute for plutselig å bestemme meg et mål gir følelsen av å mestre orientering. Å ikke ha forventninger til utsikten på forhånd får en til å virkelig nyte øyeblikkene og naturen.
For å få flest muligheter når jeg først er ute er det en ting jeg allikevel planlegger: Sekken, jeg pakker en større tursekk med alt jeg kunne komme til å trenge i fjellet alt ettersom hvor mange jeg har tenkt å være borte. Jeg elsker å sette opp basecamp i et nytt området for så å utforske omgivelsene og fjellene og tar derfor alltid med en dagstursekk på tursekken. Jeg har selvsagt også med kart og GPS i tilfelle. Som sagt er sikkerhet veldig viktig, spesielt hvis du bestemmer deg for å dra ut alene. Det å endre rute og være spontan gir litt økt risikoen.
Spontanitet kan kaste en ut på utrolige eventyr som får en til å spørre seg: Hvordan havnet jeg her? med en god smak i munnen. Å kombinere spontanitet og topptur krever ikke mye. Men, det er fortsatt viktig å tenke sikkerhet, ta gode valg og ikke være totalt uforberedt. Det er alltid lov å planlegge litt og viktig å planlegge ruten opp fjellet man plutselig skal bestige. Det er også fint å være litt fjellvant før man flyr av gårde på eventyr i utsatte alpine trakter. Det jeg sette mest pris på med spontane toppturer er å kunne vandre bekymringsløst fra topp til topp og endre planene ut ifra hva som kastes framfor meg.
Kanskje din neste topptur også blir en spontan topptur?