Muligheten og utvalget er bredt, men generelt kan man si at smal ski med mye innsving er tiltenkt preparerte løyper mens brede ski med mindre innsving er mer egnet til løssnø utenfor anleggene. I tillegg vil en kortere ski være enklere å kontrollere og oppleves mer lekene og lettkjørte mens enn lengre ski vil være mer stabil og føles «tryggere» i høyere hastighet. Dyrere modeller har også en mer avansert oppbygning, ofte med flere typer tresorter og metallplater, som gjør de mer torsjonsstive (vridingsstivhet) og dermed bedre kantgrep selv på isete forhold.
Skal du kjøpe slalomski? Les dette først
For de uinnvidde kan utvalget av alpinski føles overveldende, og det kan være vanskelig å vite i hvilken ende man skal begynne. I denne guiden hjelper vi deg derfor med å finne de beste alpinskiene for akkurat deg. Som med alt annet utstyr, gjelder det i forkant av et innkjøp å tenke nøye gjennom hva du primært ønsker å bruke utstyret til.
24. sep. 2025
Tekst:Anton Sport
Foto:Head, Völkl, Kästle, Dynafit & Faction
DE VIKTIGSTE KATEGORIENE INNEN ALPINT OG TOPPTUR
Bakkeski/Carvingski
Er for mange også kjent som carvingski og er primært tenkte til bruk i preparert bakke. Modellene har endel innsving og ganske smal midtbredde under foten som gjør de raske fra kant til kant. Kategorien spenner fra mykere, mer lettkjørte modeller til race-carvere, ofte basert på racingski i nedtonet og noe «snillere» versjon.
All mountain & frikjøringsski
Skille mellom all mountain-ski og frikjøringsski har blitt mer og mer visket ut, selv om noen karakteristikker fortsatt kjennetegner hver kategori. Vi har derfor valgt å slå disse sammen i nettbutikken.
All mountain er som navnet tilsier tiltenkt bruk over hele fjellet og for veldig mange er dette et godt valgt om man skal ha en ski som passer nesten uansett forhold og formål. De fungerer like godt i preparerte løyper som utenfor i løssnøen så vel som til topptur. Modellene har generelt et bredere midtmål enn bakkeskiene og er dermed ikke like raske fra kant til kant. Til gjengjeld har de mer flyt og oppdrift i løssnøen.
Frikjøringsski ofte også omtalt som freerideski, laget for bruk utenfor preparerte løyper. Her er det bredt midtmål og lang lengde på skiene som gjelder, for å få største mulig areal og dermed oppdrift og bæreevne i løssnøen. Modellene har ofte også rocker (banantupp) og er tapered (det bredeste punktet på skien er trukket lengre bakover fra tuppen) så skiene lettere skal komme på toppen og surfe oppå snøen. Grunnet bredden, mykere tupper og konstruksjonen er disse skiene ofte mindre egnet i preparert bakke. Kategorien inneholder dog alt fra mer allsidige brede all mountain ski til rene løssnø «planker». For mange er ofte dette skipar nummer to.
Topptur
For mange mer kjent som Randonee. Skiene i denne kategorien er primært tiltenkt turbruk, hvor man går opp fjell istedenfor bruk av heis, får så å kjøre ned. Fokus for disse skiene er lett vekt, middels midtmål for godt kantgrep selv på skare og isete forhold samt bredde nok til å gi god oppdrift i løssnøen. Skiene har i tillegg ofte festemuligheter til feller brukt på vei opp. Verdt å merke seg er at de letteste modellene i kategorien har ikke samme stabilitet nedover som en noe tyngre modell.
Parkski
Blir ofte også kalt twintipski, fordi de har tupp i begge ender, og kjører like bra switch (baklengs) som framlengs. Modellene i denne kategorien er laget for lek og moro, fortrinnsvis i parken på hopp og rails. Dyrere modeller har ofte en mer avansert oppbygning, er noe stivere og med mer «pop», altså spenst eller kraft til satsen på hopp og stabilitet i landingene.
Slalomski for barna
Noe av det viktigste for å skape skiglede hos barn er mestring. Dette krever utstyr som er tilrettelagt. Ski med lav vekt, myke og korte nok som gjør de lettsvingte og enkle å kjøre på samt uten altfor mye innsving ettersom de minste starter skikarrieren med mye ploging.
Husk at barn vokser raskt, og mange må derfor bytte til større ski og utstyr fra sesong til sesong. Det er ikke alltid nødvendig å investere i toppmodeller til barn, siden utstyret ofte blir byttet etter hvert som de vokser.
Hvor lange alpinski bør du velge?
Som en enkel tommelfingerregel bør alpinski til nybegynnere være rundt 10–15 cm kortere enn egen høyde og vanligvis ende et sted mellom haken og nesen. Kortere ski er lettere å svinge med, og mykere, mer tilgivende modeller passer godt for deg som er ny på ski.
Viderekomne kan velge noe lengre og mer stabile ski som gir bedre kantgrep og kontroll når farten øker. Erfarne kjørere kan gå enda lengre, gjerne opp mot pannen eller over, spesielt hvis de ønsker mer stabilitet i høy fart og kjører med kraftige, aggressive svinger.
Skilengden bør likevel tilpasses høyde, vekt, ferdighetsnivå, kjørestil og type ski. En ekspert vil for eksempel kunne ha behov for en lengre og mer presis ski enn en nybegynner, selv om de er like høye.
Slamalåmstøvler og flex
Flex – hvor stiv bør skistøvelen være?
Flex beskriver hvor stiv skistøvelen er, og har mye å si for hvordan støvelen føles og hvor direkte du får overført kraft til skiene. En mykere flex på rundt **60–80 passer **gjerne for nybegynnere, barn og lettere kjørere, mens en stivere flex på 90–120+ gir mer støtte og presis kraftoverføring for viderekomne.
Generelt vil en tyngre og sterkere person kunne ha behov for en høyere flex, mens bedre skiteknikk og høyere fart ofte gjør en stivere støvel mer fordelaktig. Erfarne alpinister kan derfor bruke svært høy flex, helt opp mot 170.
Det finnes likevel ingen fasit på hvilken flex du bør velge. Vekt, størrelse, skiteknikk og kjørestil spiller også inn, og feil flex kan påvirke både komfort og kontroll. Se vårt utvalg av slalåmstøvler eller les mer om flex og 10 vanlige feil ved kjøp av alpinstøvler her.
Vedlikehold av alpinski
Som alle typer ski krever også alpinski vedlikehold. Skiene bør glides med jevne mellomrom, kantene holdes skarpe og dype riper fylles. Om du er usikker eller ikke har utstyr til å gjøre dette kan du levere de hos oss for både slip og annet vedlikehold.