21 april er det endelig tid for skirennet som i motsetning til majoriteten av skirenn de siste årene har økende deltakermasse, og som omtrent hvert år er utsolgt. Skirennet går langs Hallingskarvet og er det etter hvert så velkjente Skarverennet. Men hva er det arrangørene av Skarverennet har skjønt som andre skirennarrangører ikke har skjønt?

Dette er 100% basert på subjektiv synsing, så her er det lov å være uenig, men jeg tror arrangørene av Skarverennet har skjønt at nordmenn liker å gå en fin skitur sammen med venner, og at konkurranse, fluor, fokus på å prestere på alle arenaer og nervøsitet friker oss litt ut. Vi er et bedagelig folkeslag som liker å kose oss og er glade i nasjonalidretten vår. Og så er det ikke til å stikke under en stol at vi er glade i en fest.

Skarverennet har alt dette og litt til. Flertallet av deltakerne går i trimklassen, enten fra Finse (37 km) eller fra Haugastøl (25 km). Her kan man starte når man vil, og selv om Skarverennet er et fristilrenn er det kjørt opp klassiskspor for de som ikke ønsker å skøyte. Selv om det er en risiko for dårlig vær på fjellet, stiller Skarverennet ofte med sol, påskestemning og fregnegaranti. De som trigges av fluor og nervøsitet kan melde seg på i konkurranseklassen som starter etter trimklassen. Dette betyr at man som deltaker i konkurranseklassen har blide folk som heier langs hele den 37 kilometer lange løypa fra Finse til Ustaoset, mens deltakerne i trimklassen kan heie på supermosjonister som har stilt opp i konkurranseklassen sammen med verdensstjerner som Marit Bjørgen og Petter Northug.

Den store pit-stop’en i løypa er den velkjente Jägertoppen noen kilometer fra mål. En stor andel av trimløperne (og noen deltakere fra konkurranseklassen) slår seg ned og koser seg med det de måtte ha med i sekken for å heie fram trim- og konkurranseløpere. Uten å noen gang ha vært tilskuer i Tour de France, slenger jeg ut en påstand om at stemninga på Jägertoppen ikke står noe tilbake for stemninga enkelte plasser langs Tour de France. Den ellers så brede skitraseen snevres inn av ekstremt blide og ekstremt entusiastiske folk som har kost seg med sol og noe annet i både én og to og tre timer, slik at det kan være vanskelig å finne vei igjennom folkemengden. Man blir tilbudt flasker og glass med både et og annet i, og med mindre du vil være sikker på å klare å holde deg på beina ned de siste utforkjøringene til mål, kan det være lurt å høflig avslå tilbudene. Selv om man er en middelmådig mosjonist (kan kun snakke for meg selv), føler man seg som Mark Cavendish når man skøyter over Jägertoppen med haka på knærne og spytteklyse på puppen. Premien i mål er godfølelsen av å ha gått en fin skitur, uavhengig av om du har gått så fort du kan, eller om du har kost deg i sola med venner på Jägertoppen. Skarverennet er et renn for alle. For birkenentusiasten, for turgåeren, for verdensmesteren og for den som vil ha et hyggelig treningsmål å trene mot enten alene eller sammen med venner.

Lavere terskel for å gå et skirenn er vanskelig å finne. Så om du har drømt om å gå et skirenn, men ikke orker på grunn av seriøsiteten i det, bør du velge deg Skarverennet.