Jeg har alltid likt å reise. Det har kanskje en sammenheng med at familien min flyttet mye på seg når jeg vokste opp. Jeg vokste opp i Spania, langt unna vinter og pudder. Man kan si at jeg ikke fikk min dose snø. Samtidig var jeg veldig aktiv som barn. Jeg lekte mye, drev mye med idrett, klatret i trær og hoppet på berg. Å være i bevegelse har alltid gitt meg en lykke som bøkene aldri klarte å gi meg. Når jeg oppdaget snø og ski ble jeg raskt hekta. Å bevege seg på ski gir meg en flyt ingen idrett har gitt meg til nå.
Mange misliker det ukjente og trenger trygghet, men jeg har alltid likt meg i usikkerheten og det ukjente. Den gir deg utrolige og uventede muligheter. Ski gir meg en usikkerhet og noe kjent i det ukjente. Men, jeg har samtidig alltid vært en som søker komfort. Utstyr skal ikke drepe gleden av idretten. Første gang jeg prøvde alpint var i en alder av 8 år. Mitt dårlige forhold til alpinsko begynte da og sluttet ikke før kunnskapen var god nok til å vite hvordan en sko kan tilpasses. Grunnet at de var trange og vonde nektet jeg blankt å prøve alpint. Det gikk derfor i langrennsski og komfortable langrennsstøvler mens søsknene mine sto alpint med min far. Vel å merke fulgte jeg etter på langrennsskia nedover de grønne og blåe bakkene i Spania. Fordi det fins snø i Spania og, en må bare høyt nok opp. «hvordan er det mulig å stå baklengs?» tenkte jeg mens min far kjørte baklengs i Sierra Nevada.
I dag er det å kjøre baklengs like lett som å spasere i parken. Men, det tok sin tid. Etter mange år i utlandet, en skitur i året og en periode dedikert til Gaming fant jeg heldigvis tilbake til naturen og Norge. Fordi, jeg tør å påstå at alle de turene foreldrene tar en med på, som en kanskje hatet i ungdomsårene gir stort inntrykk senere i livet.
Folkehøgskole er et privilegium i Norge og etter mange sammenhengende skidager og litt bedre skiteknikk ventet en sesong i de ukjente alpene på meg. Alpene introduserte meg for pudderkjøring, skredterreng, toppturer og venner for livet. Alpene åpnet en helt ny verden for meg og var en av de beste valgene jeg har gjort i livet. Gleden av å stå på ski ble bare større og større, og nå blir mye tid dedikert til ski og fjell. Å dele erfaringer i fjellet er det beste jeg vet. Man kan hygge seg med sin verste fiende, mens man har det gøy på ski sammen.
Det ukjente kommer stadig tilbake og ønske om å bli bedre, fører til at jeg stadig må bryte noen barrierer med usikkerhet. For å kunne mestre en bevegelse trenger man å bygge nerveforbindelser. Heldigvis har jeg blitt klokere med årene. Dårlige valg på ski kan dessverre ha store konsekvenser. Det er viktig å tenke utfall, men også at man kan bli god ved å ta lite risk. Men, jeg glemmer aldri at det er viktig å falle.
Kunnskapen jeg har opparbeidet meg som skitrener, instruktør og frikjøringstrener har gitt meg ekstra innsikt i hvordan jobbe systematisk for å forbedre andre og meg selv, og hvordan en kan opplevde mestring. Og, jo bedre jeg blir, jo mer innser jeg hvor langt det er igjen til å mestre skikjøring. Men, gleden, gleden plankekjøring gir meg, den forblir den samme.
Jeg er 23 år, student på Idrettshøyskolen og er så heldig å ha litt peiling på ski, alpint og topptur. Jeg er Anton Sport sin nye ambassadør og kommer til å stille opp med nyttige tips, utstyrstesting, turer og mye mer for Antons Club medlemmer. Sammen skal vi finne godfølelsen =)