Fra siste til første pulje

Jeg heter Kaja og er langrennsambassadøren til Anton Sport, eller ambassadåsa, som en kompis av meg ville sagt. Det er ikke helt innafor, så jeg tenker vi lar den ligge.

01. jan. 2019
Tekst: Kaja Stabursvik
Foto: Kaja Stabursvik

Jeg skriver et par langrennrelaterte innlegg i måneden som jeg håper dere har glede av å lese. Jeg vil også legge ut bilder av typen #godfølelsen på min instagramkonto. Men aller først tenkte jeg at jeg skulle presentere meg selv så dere får et lite inntrykk av hvem det er som har fått lov til å uttrykke meningene sine om langrenn på denne plattformen.

Jeg er en 30 år gammel langrennentusiast fra snøfattige Ås, som bor og jobber i Oslo. Jeg har alltid vært glad i å gå på ski, men begynte først å konkurrere i voksen alder, ganske nøyaktig for fem år siden. Siden da har jeg vært på en fantastisk reise i langløpssirkuset som har tatt meg fra siste til første pulje i Vasaloppet med alt som hører med av kjipe treningsturer med kladder og bakglatte ski, grining i Holmenkollmarsjen, fantastiske turopplevelser, omgangssjuke på Mångsbodarna, renn på blanke ski, turer med gubbeheng (skal skrive mer om dette seinere), nye vennskap, samlinger, seire og tap.

Da jeg først begynte å konkurrere, gikk jeg for Team United Bakeries 2, som etter hvert ble gjort om til Team SKIGO. Sesongen 2016/2017 konkurrerte jeg for Team Synnfjell, men etter en vinter med lave jernlagre og en seig og langvarig forkjølelse, mistet jeg mye av motivasjonen til å konkurrere, og valgte å ikke fornye kontrakten med Team Synnfjell for inneværende sesong. Dette blir derfor den første sesongen siden 2013 jeg ikke har planer om å gå renn.

Gjennom denne siden ønsker jeg i hovedsak å formidle skiglede.

Konkurransespesifikke økter byttes ut med det jeg liker aller best: trening etter innfallsmetoden. Noe av det beste jeg vet er å gå lange skiturer på hytta som ligger midt i skieldoradoet Nordseter, mellom Sjusjøen og Hafjell. Lite slår turene der man går ut av hytta til soloppgangen, og kommer hjem igjen i solnedgangen (husk at det er korte dager på vinteren).

På sommerhalvåret tilbringer jeg mye tid i joggesko, og jeg pleier å delta i en og annen konkurranse. Første konkurranse som står for tur i 2018 er Boston Marathon i april, og gang på gang må jeg innse at de lange løpeturene i helgene må vike for skiturer i Oslomarka som sjelden har bydd på bedre forhold over så lang tid enn i vinter.