“Tufs i Tights” var tittelen på artikkelen i Landevei. Det var et hjertesukk fra en ramsalt nordlending som rullet med øynene over alle oss, seg selv inkludert, som strever for å bli minst mulig talentløse på sykkel. Og toppen av denne idiotien var selvsagt de som dro på treningsleir i syden. Jeg var på vei fra skranken og inn i en hvit og rød 737 fra Norwegian med retning Mallorca. For tredje gang på tre år.
La oss for en stund se bort fra de åpenbare begrensningene av treningsutbytte for oss glade amatører på treningsleir, her er mine tanker om hvordan du kan få mest mulig ut av en langhelg på treningstur.
Reis lett, reis fort
Du vil ikke at den første og siste dagen skal forsvinne i reise. Planlegg reisemål ut fra flyruter, unngå bytter så langt det lar seg gjøre, og begrens lengden på flyturene. Dropp også å ta med egen sykkel. Det er stor risiko for skade på sykkelen i transport, og de aller fleste sykkelvennlige lokasjoner har masse muligheter for leie. I tillegg trenger du ikke da å bruke tid på å vente ved bagasjebåndet, eller montere og pakke ned sykkel for reise. Jeg reiser nå kun med håndbagasje på treningsturer, en bag med alt av tøy, en liten veske med hjelm.
Reis ikke alene
Men, reis heller ikke for mange. En sykkelpartner er helt essensielt på en kort treningsleir. Min erfaring er at tre venner på tur er helt ideelt. Det beste er om det er ganske jevnt nivå på alle, men en svakere, eller en sterkere enn de to andre går stort sett veldig bra. Samholdet gir deg også noen å pushe sammen med, reiser du alene så er det ofte vanskelig å presse seg, tidlig ut om morgenene, eller til å ta ut alt som planlagt på turene. Reiser man derimot i en stor gruppe så forsvinner mye av dagen i venting. Alltid skal noen punktere, drikke eller ta et bilde.
Sov sammen
Altså, ikke sammen nødvendigvis (dømmer ingen), men del rom. Det gjør det lettere å komme i gang sammen, eller legge seg i tide, og effektiviserer dagene på leir. Om alle følger samme rytme er sjansene for at man har samme form på turene også mye større, og det kombinerte treningsutbyttet blir bedre.
Se etter tyske menyer
På veien er det ofte vanskelig å identifisere et spisested med god mat. Eller et hotell for den del. Her kommer ungdomsskoletysken til sin rett. Tyske turister er opptatt av god mat, og de vil helst slippe å lese om den på andre språk enn sitt eget. Så om en restaurant eller et hotell har menyer på tysk er det ofte fordi det er mange tyske turister som frekventerer der. Som da er en rask og enkel måte å skille ut de verste måltidene i et gitt område.
Mitt utgangspunkt for disse rådene sirkler rundt en langhelg, fire dager hjemmefra. Dette er også i mine øyne den optimale lengden, da man kan kjøre en kortere, to lange, og en til kortere tur. Blir man noe særlig lengre er man ofte nødt til å gjøre plass til ekstra hvile.
Å reise lett betyr riktignok ikke å reise fattig. Her er noe av det jeg alltid gjør plass til, i tillegg til tøy, sko og hjelm.
Pedaler
Å ha med egne sko og pedaler sikrer deg mot potensielle skader i knærne. Dine egne pedaler passer nok deg best.
Barer og gel
Jeg er heldig, og kan stort sett spise alle barer og gel uten mageproblemer, men jeg velger likevel å ta med et godt utvalg av produkter jeg kjenner på tur. Så slipper jeg også å bruke tid på å lete etter noe å ha på lommen.
Roadside kit
Mange leiesykler har en liten setetaske med slanger og dekksspaker, men jeg har alltid med en egen liten veske med utstyr. I denne ligger 3, 4 & 5 mm unbrako, to ultralight butyl slanger (tar mye mindre plass), to gode dekksspaker og selvklebende nødlapper. Dette oppbevarer jeg i en liten beholder som også dobler som lommebok på tur.
Sete
Denne siste er litt avhengig av hvor mye plass som er igjen. Jeg bruker ofte turene til å teste litt forskjellige seter, men savner nesten alltid mitt eget. En liten advarsel er at mange utleiesykler har seteklemmer som ikke passer carbonskinner på setene, skulle du ha det.
Så, da gjenstår det vel egentlig bare å ønske god tur, og huske at tufser i tights ofte er lykkelige.