KUNSTEN Å SYKLE

Møt Lars – vår sykkelambassadør

I det fineste øyeblikket Lars har hatt med sykkel, satt det noen andre på setet enn ham selv.

01. jan. 2019
Tekst: Kari Tinnen
Foto: Lars Blesvik / Cannondale

Lars er dedikert. Hans lidenskap for sykkel startet allerede i arbeidsuken i åttende klasse. Han fikk praksisplass i en sportsbutikk med fokus på sykler. Lars var solgt.

Han deler magiske øyeblikk på Instagram. Øyeblikk folk misunner ham. Som gjør at de selv lengter etter rullende dekk. Tråkk og fart. Et glimt av lykke i skogen.

– Jeg vil gjerne inspirere småbarnsforeldre til å gjenoppleve gleden ved å være aktive, sier Lars.

Lars er pappa selv. Han har en sønn på to, og en datter på fire. Hun fikk sin første sykkel, som kombinert jule- og bursdagspresang. Han kunne jo ikke kjøpe noe enkelt.

Lars snakker om høyden på setet og lengden på kranken, som gir optimale vinkler for hofter og knær.

Det handler om riktig vektfordeling og bevegelse.

Lars har registrert 353 timer på sykkelsetet i løpet av et år. Et par av dem på julaften.

– Friheten jeg får av å sykle er så fundamental! Følelsen av at jeg kommer meg frem over alt, og at det er min egen innsats som gjør at jeg når frem.

Lars syklet Oslo–Trondheim sammen med fire kamerater i 2010. Da handlet sykling om lagsport. Nå sykler han opp mot tyve ritt i året, og har funnet en ny lidenskap i sykkelcross. Rittene som går på rundbaner, over trapper og hindre. Det krever en annen type utstyr, og målet til høsten er å greie «winners lap», som betyr å holde nærmere tritt med tiden til de beste.

Ett mål har likevel vært viktigere enn noe annet.

Andre juledag finner Lars en plass som er fri for snø og is. Her går det an å sykle. I hvert fall litt. Nok til at et barn kan prøve sine første tråkk. Nå kommer kunnskapen om vektfordeling til sin rett. Hun sykler! Datteren strekker armene i været og er overstrømmede glad når hun roper:

– Pappa, pappa, se jeg kan svinge!

Lars er stolt. Han har et bilde av henne på mobilen, med balansesykkel, fra sommeren før.

På bildet er ei lita jente med blonde krøller og verdensmestertrøye. Hun har føttene så vidt i bakken. Hendene på et bukkehornsstyre som er dekket med rosa tape.

– Knøttecross, sier Lars og smiler. Jenta på bildet er snart fire år. Og det er han som har lært henne å sykle.

LARS SYKKELRITT-TIPS

Askerrunden

64 km - 1149 meter klatring.

Et ritt som følger primstaven er noe eget. Askerrunden kan komme så tidlig som 30. april, eller så sent som 3. juni, da det følger Kristi Himmelfartsdag. En veldig fin trasé med flere markante klatringer. Særlig bakkene ut fra Slemmestad, Lierbakkene og den siste testen opp til målstreken på Risenga opp fra Leangbukten gjør dette til et veldig morsomt og utfordrende ritt, selv om det bare er 64 km langt. Ikke en kjedelig meter.

Voss – Geilo

160 km - 2770 meter klatring.

Er fortsettelsen av det mer tradisjonsrike Bergen – Voss, og for dem som har syklet dette rittet er den første utfordringen kjent, men i stedet for å sykle opp Skjervet er det her alle mann på rekke ned denne vestlandsperlen. Ruten fortsetter over fjellet til Ulvik og gjennom frukthager langs Hardangerfjorden ut på den ruvende Hardangerfjordsbroen. Men, dette er bare som forretter å regne før man setter kursen inn i og opp gjennom den fantastiske Måbødalen.

Maratona Dles Dolomites

138 km - 4230 meter klatring.

10 000 syklister, ingen biler, alle skal samme vei. Med de italienske dolomittene som ramme, og en av de mest historiske løypene er dette et ritt som burde være på alle landeveissyklisters drømmeliste. Over passene Campolongo, Pordoi, Sella og Gardena, hvor de tre siste er godt over 2000 meter og det kun på de første 55 km for å fullføre den korteste distansen. Og for dem som har ben og lunger til det nok en gang opp Campolongo før giganten Passo Giau kommer med sine ti kilometer og 1000 meter klatring.