Lars er dedikert. Hans lidenskap for sykkel startet allerede i arbeidsuken i åttende klasse. Han fikk praksisplass i en sportsbutikk med fokus på sykler. Lars var solgt.
Han deler magiske øyeblikk på Instagram. Øyeblikk folk misunner ham. Som gjør at de selv lengter etter rullende dekk. Tråkk og fart. Et glimt av lykke i skogen.
– Jeg vil gjerne inspirere småbarnsforeldre til å gjenoppleve gleden ved å være aktive, sier Lars.
Lars er pappa selv. Han har en sønn på to, og en datter på fire. Hun fikk sin første sykkel, som kombinert jule- og bursdagspresang. Han kunne jo ikke kjøpe noe enkelt.
Lars snakker om høyden på setet og lengden på kranken, som gir optimale vinkler for hofter og knær.
Lars har registrert 353 timer på sykkelsetet i løpet av et år. Et par av dem på julaften.
– Friheten jeg får av å sykle er så fundamental! Følelsen av at jeg kommer meg frem over alt, og at det er min egen innsats som gjør at jeg når frem.
Lars syklet Oslo–Trondheim sammen med fire kamerater i 2010. Da handlet sykling om lagsport. Nå sykler han opp mot tyve ritt i året, og har funnet en ny lidenskap i sykkelcross. Rittene som går på rundbaner, over trapper og hindre. Det krever en annen type utstyr, og målet til høsten er å greie «winners lap», som betyr å holde nærmere tritt med tiden til de beste.
Ett mål har likevel vært viktigere enn noe annet.
Andre juledag finner Lars en plass som er fri for snø og is. Her går det an å sykle. I hvert fall litt. Nok til at et barn kan prøve sine første tråkk. Nå kommer kunnskapen om vektfordeling til sin rett. Hun sykler! Datteren strekker armene i været og er overstrømmede glad når hun roper:
– Pappa, pappa, se jeg kan svinge!
Lars er stolt. Han har et bilde av henne på mobilen, med balansesykkel, fra sommeren før.
På bildet er ei lita jente med blonde krøller og verdensmestertrøye. Hun har føttene så vidt i bakken. Hendene på et bukkehornsstyre som er dekket med rosa tape.
– Knøttecross, sier Lars og smiler. Jenta på bildet er snart fire år. Og det er han som har lært henne å sykle.
