Lag på lag: Slik kler du deg for skitur

Med lag på lag holder du deg varm og tørr på tur, og du kan ta av og på plagg etter vær og innsats. Her går jeg gjennom de tre lagene og hvilke materialer som passer når.

13. nov. 2026
Tekst:Paul Norheim

Hvorfor kle seg lagvis?

Fuktighet og vind er blant de største utfordringene når du er ute på tur. Blir klærne våte av svette, øker risikoen for å bli kald. Ved å kle deg lagvis kan du enkelt regulere kroppstemperaturen ved å ta av eller på plagg etter aktivitetsnivå og værforhold.

Unngå å kle på deg for mye før turen starter. Når du er i aktivitet, produserer kroppen mye varme, og det er fort gjort å bli svett. Ta heller av et lag før du blir for varm, og ha alltid et vindtett eller vanntett skallplagg tilgjengelig. Husk også å kle på deg igjen når aktivitetsnivået synker, for eksempel i pauser eller på toppen av en fjellside.

Slik fungerer lag på lag-prinsippet

Mange kjenner til lag på lag-prinsippet, som er et godt utgangspunkt for bekledning på tur. Flere tynne lag gir ofte bedre isolasjon enn ett tykt lag, samtidig som det blir enklere å regulere kroppstemperaturen ved å ta av eller legge til plagg etter behov. Lagene deles gjerne inn i tre kategorier: Innerste lag, mellomlag og ytterlag.

Innerste lag: Superundertøy i ull, syntet eller netting.

Det innerste laget, også kalt superundertøy eller baselayer, skal transportere svette bort fra huden og bidra til å holde deg varm. Materialet bør derfor puste godt og regulere fuktigheten. De vanligste alternativene er ull og syntetiske materialer, men det finnes også kombinasjoner av disse.

Ullundertøy og merionoull

Ullundertøy og merinoull er et populært valg som innerste lag. Både vanlig ull og merinoull isolerer godt, også når materialet blir fuktig, og har naturlige egenskaper som motvirker vond lukt.

Merinoull er kløfri og kan gjerne brukes i lange sammenhengende perioder uten at det oppstår dårlig lukt. Dette er på grunn av fiberens tekstur og naturlig antibakteriell effekt. Som annen ull har den også den geniale egenskapen som hjelper å isolere og beholde varme når du blir våt eller svett.

Fuktighet er grunnen til at jeg personlig alltid kommer til å foretrekke ull som innerste plagg framfor syntetiske. Jeg har behov for et stoff som isolerer selv om den er fuktig. Ja, ull kan ta lang tid å tørke, spesielt i fjellet. Men, hvis det første er vått vill det isolerer mens en holder seg i aktivitet. Prisen er også litt mer vennlig enn på det syntetiske markedet.

Syntetisk superundertøy

Syntetisk superundertøy som polyester og polyamid, transporterer fukt effektivt og tørker raskt. De er ofte lette, slitesterke og enkle å vaske. Ulempen er at de lettere kan utvikle vond lukt etter bruk.

Nettingundertøy

Nettingundertøy er et annet alternativ, særlig ved høy aktivitet. Den åpne strukturen skaper et luftlag mellom huden og neste kleslag, samtidig som svette transporteres bort fra kroppen. Netting finnes både i ull og syntetiske materialer og kan brukes alene eller sammen med et tettere innerste lag.

Skal du på tur i kaldt vær eller over flere dager, er ull et godt valg fordi det isolerer selv når det blir fuktig. Syntetisk superundertøy og netting passer godt når du er i høy aktivitet og ønsker effektiv fukttransport og rask tørking

Mellomlag: Fleece, dun eller PrimaLoft

Formålet med å ha på mellomlag er å fange luft og isolere for å holde kjernen varm. Mens du går opp øker du naturligvis kroppstemperaturen, og dermed trenger du mindre isolasjon, i motsetning til under pauser, når man har nådd en topp eller sitter i heisen. Jeg liker å bruke en Prima Loft jakke hvis jeg trenger litt ekstra varme mens jeg går opp, og så snart jeg kommer til toppen, legger jeg til enda et ekstra lag for varme og beskyttelse om nødvendig. På veldig kalde dager bruker jeg alltid dun. De mest kjente er: (Ull kan også brukes)

Mellomlaget finnes i flere materialer, blant annet ull, fleece, dun og syntetisk isolasjon som PrimaLoft.

PrimaLoft er en syntetisk isolasjon som gir god varme og tåler fuktighet bedre enn dun. Materialet tørker raskt og er et godt alternativ når du trenger varme uten at plagget blir for tungt.

Dun gir svært god isolasjon i forhold til vekt og tar liten plass i sekken. Det egner seg spesielt godt på kalde og tørre dager, men mister mye av isolasjonsevnen dersom det blir vått.

Fleece er lett, pustende og tørker raskt. Det holder godt på varmen selv om det blir fuktig, men gir vanligvis mindre isolasjon enn dun og PrimaLoft. Fleece fungerer godt som et fleksibelt mellomlag ved høy aktivitet.

Jeg liker å bruke en Prima Loft jakke hvis jeg trenger litt ekstra varme mens jeg går opp, og så snart jeg kommer til toppen, legger jeg til enda et ekstra lag for varme og beskyttelse om nødvendig. På veldig kalde dager bruker jeg alltid dun.

Ytterlag: Softshell eller skalljakke

Det ytterste laget skal beskytte deg mot vind, regn og snø, samtidig som det slipper ut fuktighet fra kroppen. De vanligste alternativene er softshell og hardshell, også kalt skalljakke.

2 og 3 lags skalljakker

Softshell er et mykt og fleksibelt materiale som ofte er vindtett og vannavvisende, men ikke helt vanntett. Det puster godt og gir høy komfort, noe som gjør det godt egnet til aktivitet i tørt vær. Softshell passer særlig godt på kalde vinterdager når du ikke trenger full beskyttelse mot regn og våt snø, da er skalljakke et bedre alternativ.

Hardshell gir pålitelig beskyttelse mot regn, snø og vind, og er et godt valg når værforholdene på fjellet skifter. Skalljakker er utstyrt med en vanntett og pustende membran som holder fuktighet ute, samtidig som den slipper ut overskuddsvarme og fukt fra kroppen. Gore-Tex og eVent er eksempler på kjente membranteknologier som sørger for god værbeskyttelse og komfort.

Skalljakker finnes blant annet som 2-lags og 3-lags skall. På en 2-lags jakke er membranen festet til ytterstoffet, mens innsiden har et eget fôr. På en 3-lags jakke er ytterstoff, membran og innerstoff laminert sammen til ett materiale. 3-lags skall er gjerne lettere og mer slitesterkt, og passer godt til aktiviteter med høyt tempo.

Teknisk bomull

Teknisk bomull er et annet alternativ for deg som ønsker en pustende ytterjakke. Stoffet er gjerne impregnert for å gjøre det vannavvisende og vindtett, men gir ikke samme beskyttelse mot kraftig regn som en vanntett skalljakke. Det kan likevel fungere godt på tørre og kalde dager, for eksempel på påskefjellet.

Luer, votter og ullsokker

For å holde varmen på kalde dager er det viktig å beskytte hode, hender og føtter. Mye kroppsvarme kan forsvinne gjennom hodet, og en god lue er derfor et viktig tilbehør når du skal være ute i kulden. Velg gjerne en lue i ull eller en varm blanding av ull og syntetiske materialer.

På hendene er votter ofte et varmere alternativ enn hansker, fordi fingrene holder bedre på varmen når de er samlet. Ullvotter eller isolerte vintervotter er gode valg på kalde dager.

På føttene bør du velge ullsokker som transporterer fuktighet bort fra huden og holder på varmen, også når de blir litt fuktige. Husk at sokkene ikke bør være så tykke at de gjør skoene for trange – god plass til tærne er viktig for å holde føttene varme

Slik kler du barna lag på lag

Med lag på lag-prinsippet er det enkelt å holde barna varme og tørre hele dagen. Husk at det viktigste er å tilpasse bekledningen etter vær og aktivitetsnivå, og heller bruke flere tynne lag enn ett tykt. Da kan barna leke, utforske og være aktive ute med god komfort.