Slik velger du riktig treningsklokke

Treningsklokke eller smartklokke?

Forskjellen handler først og fremst om hva klokken er bygget rundt.

Smartklokken er laget for å være en forlengelse av mobilen, med varsler, apper, musikk og andre hverdagsfunksjoner. Til gjengjeld må den ofte lades hver dag eller annenhver dag.

Treningsklokken er først og fremst utviklet for aktivitet og trening. Den legger mer vekt på funksjoner som GPS, pulsmåling og treningsdata, og har gjerne GPS-batteritid på mange timer og en total batteritid på én til to uker, avhengig av bruk.

En praktisk forskjell er også betjeningen. Treningsklokker har ofte fysiske knapper i tillegg til berøringsskjerm. Det er en fordel når du trener med votter eller har våte fingre, når berøringsskjermen kan være vanskelig å bruke.

Det viktigste spørsmålet er derfor kanskje ikke hvor mange funksjoner du får, men hvor ofte du vil lade klokken.

Hvor nøyaktig måler klokken pulsen?

Ja, pulsmålingen fra håndleddet er som regel god nok ved moderat intensitet, men blir mindre pålitelig når intensiteten blir høy eller endrer seg raskt.

De fleste treningsklokker bruker optisk pulsmåling. Små lysdioder sender lys inn i huden, og sensoren måler lyset som reflekteres tilbake fra blodet i blodårene. Bevegelse, kulde og en klokke som sitter for løst kan forstyrre signalet og gi mindre nøyaktige målinger.

En annen begrensning er at håndleddsmålingen kan henge etter når intensiteten endrer seg raskt. Pulsen på klokken kan derfor bruke flere sekunder på å følge etter når du øker farten. Det gjør optisk pulsmåling mindre egnet dersom du skal styre intervaller nøyaktig etter pulssoner.

Et pulsbelte måler hjertets elektriske signal direkte og reagerer derfor raskere på endringer i intensitet. En ekstern pulsmåler på overarmen bruker fortsatt optisk teknologi, men sitter mer stabilt og kan gi et bedre signal enn måling fra håndleddet.

Til rolige økter, hverdagsmåling og generell oversikt er pulsmålingen på klokken som regel mer enn god nok. Trener du aktivt etter pulssoner, er en ekstern pulsmåler et bedre valg. Og du trenger ikke kjøpe en dyrere klokke for å få bedre pulsmåling. Nesten alle treningsklokker kan kobles til eksterne pulsmålere.

GPS, batteritid og den avveiningen du faktisk tar

GPS-målingen er ikke alltid like nøyaktig. Signalet fra satellittene kan reflekteres når det treffer bygninger, fjellsider og tett skog, og derfor kan to klokker vise ulik distanse selv om du har gått eller løpt nøyaktig samme tur. Nyere treningsklokker kan bruke flere GPS-frekvenser samtidig for å skille bedre mellom direkte og reflekterte signaler. Det gir mer presis posisjonering, men bruker også mer strøm.

Det viktigste er derfor å vite hvilken GPS-modus du faktisk bruker. De fleste treningsklokker har flere alternativer, fra en mer strømsparende modus til en innstilling med høyest mulig nøyaktighet. Forskjellen i batteritid kan være stor, og i noen tilfeller kan den omtrent halveres når du velger den mest nøyaktige innstillingen.

Oppgitt batteritid gjelder dessuten ofte den mest strømgjerrige modusen og vil være kortere med hyppig GPS-bruk. Til vanlige løpeturer og turer holder den strømsparende innstillingen for de fleste. Skal du navigere etter ruten eller ønsker at distansen og sporet skal stemme best mulig, er det verdt å bruke den mest nøyaktige GPS-modusen.

Hva klokken måler, og hva den regner seg fram til

En treningsklokke måler noen ting direkte: puls, bevegelse, posisjon og høyde. Mye av informasjonen du ser på skjermen, er derimot beregnet ut fra disse målingene. Restitusjonstid, treningsbelastning, estimert oksygenopptak og søvnfaser er eksempler på tall som produsenten regner fram ved hjelp av egne modeller.

Det betyr at estimatene aldri blir bedre enn målingene de bygger på. Hvis pulsmålingen er unøyaktig, kan det også påvirke beregninger som treningsbelastning og restitusjon.

Derfor er det bedre å se på disse tallene som en trend enn som en fasit. En enkelt natt med dårlig søvn eller en uvanlig høy restitusjonstid trenger ikke bety så mye. Ser du derimot den samme utviklingen over flere uker, kan tallene gi et nyttig bilde av hvordan kroppen responderer på treningen.

Klokken trenger også litt tid på å bli kjent med deg. Etter noen uker med jevn bruk og nok data vil flere av estimatene bli mer stabile og relevante.

Hva trenger du, ut fra hva du trener?

Hverdagstrening

Til styrketrening, gruppetimer og annen trening trenger du ikke nødvendigvis de mest avanserte funksjonene. Se etter en klokke med god batteritid, enkel betjening og de treningsdataene du faktisk bruker.

For løping er nøyaktig GPS, god pulsmåling og enkel tilgang til treningsdata viktig. Skal du trene etter pulssoner, kan du supplere med et pulsbelte eller en pulsmåler på overarmen.

På lange løpeturer og fjellturer blir batteritiden viktigere. Skal du navigere underveis, er innebygde kart og god GPS en større fordel enn på korte turer.

Svømming og fleridrett Skal klokken brukes i vann, bør den ha en egnet vannbestandighet. 5 ATM betyr at klokken er testet for et trykk tilsvarende 50 meter i rolig vann, ikke at du kan dykke til 50 meter. 5 ATM holder normalt til svømming, men ikke til stup eller dykking. For triatlon og annen fleridrett bør du også se etter støtte for flere aktiviteter og enkel veksling mellom dem.

Til slutt: De dyreste klokkene måler sjelden pulsen bedre. De gir deg først og fremst bedre GPS, lengre batteritid, kart og flere funksjoner. Vil du ha bedre pulsmåling, er en ekstern pulsmåler ofte en langt rimeligere oppgradering enn å kjøpe en dyrere klokke.

Hva bør du velge?

Skal du komme i gang med regelmessig trening? Velg en enkel treningsklokke med god batteritid og de viktigste funksjonene for å følge med på aktivitet og utvikling.

Løper du fast og vil trene etter puls? Velg en klokke med god GPS, og kombiner den med et pulsbelte eller en pulsmåler på overarmen for mer presis pulsmåling.

Er du mye ute på lange turer? Prioriter lang batteritid, nøyaktig GPS og gjerne innebygde kart. Da slipper du å lade eller bekymre deg for navigasjonen underveis.